Tid for sekstimersdagen!

For drøyt 100 år siden fikk fagbevegelsen gjennomslag for åttetimersdagen etter å ha kjempet for den i flere tiår. Innføring av sekstimersdagen har blitt diskutert flere ganger de siste årene uten gjennomslag, til tross for at bedrifter som har testet en slik arbeidstid har hatt suksess i form av både økt produksjon og mer fornøyde ansatte. Tida vi står i nå kan være et ideelt utgangspunkt for en reduksjon i arbeidstida.

Sekstimersdagen vil være en miljøreform, likestillingsreform og velferdsreform på én og samme gang. Det vil gi arbeidstakere mer fritid og peker fram mot en annen økonomisk politikk. Arbeidstakere skaper stadig større verdier gjennom sitt arbeid. Norge har lenge vært å finne på toppen i både BNP og personlig konsum per innbygger, og forbruket øker. Skal vi bremse klimaendringene, må forbruket ned. Å bytte ut framtidig lønnsvekst i mer fritid vil gi en nødvendig brems i forbruk, men også gi mer fritid og frihet. Til tross for dette, er det tjue år siden forrige gang økningen i verdiskaping ble tatt ut i økt fritid, da den femte ferieuka ble vedtatt i 2000.

Kvinner er fortsatt overrepresentert blant deltidsarbeiderne og tjener langt mindre i snitt enn menn. Sekstimersdag vil gi de mange som jobber ufrivillig deltid, i hovedsak kvinner, en lønn de kan leve av.

Mange av dem som allerede jobber deltid, og som ikke får høyere stilling eller som ikke orker å arbeide mer, vil få mulighet til full lønn. Dette vil gi svært mange et bedre grunnlag for økonomisk selvstendighet og skape et mer inkluderende arbeidsliv.

Skal vi bremse klimaendringene, må forbruket ned

Som konsekvens av koronapandemien, ser vi nå at flere hundre tusen står uten arbeid samtidig som arbeidspresset i velferden er stort etter mange år med innsparinger og nye smittevernsoppgaver. Rødt har foreslått et velferdsløft med 10.000 nye stillinger for å avhjelpe situasjonen på kort sikt. Det vil gi flere ansatte og mer ressurser i blant annet barnehager, barnevern, skoler, eldreomsorg og sykehus. Men vi må samtidig tenke langsiktig. Arbeidsledigheten er forventet å være høy i lang tid.

Samtidig vet vi at arbeidspresset i mange yrker er for stort – folk blir utslitt og ufør etter mange tunge år i arbeid. Mange av disse yrkene er også kvinnedominerte. At kvinner i tillegg har mer ansvar i hjemmet er en av grunnene til at mange må ta til takke med mindre stillinger. Norske kvinner jobber seks timer om dagen i snitt. Kostnaden for dette tar de i dag selv, med lavere lønn og mindre pensjon.

Tida er inne for å løfte kravet om arbeidstidsreduksjon og sekstimersdagen, fordi vi må dele på arbeidet og kunne leve med det. Som en start burde Stortinget gå med på vårt forslag om å opprette et sekstimersdagsfond, der kommuner som vil starte pilotprosjekt med sekstimersdag kan søke om støtte. Prosjektene må omfatte alle ansatte på arbeidsplassen, uavhengig av kjønn og stilling.

Med et slikt fond kan man få testet ut hvordan en kortere arbeidsdag kan fungere, samtidig som man kartlegger effekter for arbeidstakere og brukere av tjenestene.

Publisert i Klassekampen 18. juni 2020